torsdag 23. september 2010
Litt rotete tanker i et trøtt hode
onsdag 15. september 2010
Et gjentakende tema
Som noen sikkert har lagt merke til er det noen temaer som går igjen her på bloggen min. Det har den enkle forklaring at det er ting som gjentas til de kjedsommelige i mitt lille hode. Og da liker jeg å skrive om det. Og nå er jeg tilbake til et kjent og kjært tema. "Det-perfekte-temaet".
Etter å ha avsluttet det forrige innlegget satt jeg ved kjøkkenbordet og beundret min nysydde brikke. Og jeg syntes den var så fin, på tross av en ganske synlig skjevhet. Så fint, tenkte jeg. Ikke perfekt, men fin! Men så kikket jeg enda en gang på bildet jeg hadde lagt ut til blogginnlegget. Det var ikke så lett å ta bilder i mørket, og jeg orket ikke bruke så mye tid på det, og nå syntes jeg det var fryktelig stygt. Og jeg tenkte på alle de utrolig fine bildene som andre legger ut. Og på at jeg aldri får lært meg å redigerer bildene mine. Og ja, det var ikke så gøy i hodet mitt mer. Ikke så mye glede over en skjev, men fin duk. Men jeg var trøtt, og gikk og la meg. Neste dag var det bytur på programmet. I hodet mitt var det jakten på et klesplagg som kunne få meg til å føle meg STILIG som sto på programmet. Og legg merke til at vi her snakker "stilig", ikke bare fin. Men prøv du å finne et slikt vidunderplagg når du er seks måneder på vei og det i tilegg er dagen før lønn. Og borte var alle mine fine tanker fra et tidligere blogginnlegg, om at det ikke gjorde noe at ikke tøyet mitt passer mer. Jammen farlig å blogge. Blir minnet på så mye i ettertid.
Sånn er det altså stelt med meg. Litt lite søvn (kanskje ikke lite for andre, men min voksende kropp krever forbausende mye søvn. Så mye at det ikke alltid er forenelig med et sosialt liv), litt sliten i hodet, eller bare en litt dårlig se-seg-i-speilet-dag, og alle gode forsetter er glemt. Jeg sammenligner meg med alle. Og alle er så mye flinkerer, penere, tar finerer bilder, har penere hjem enn meg. Men, når jeg ser på sønnen min, da er det andre boller! For han er den fineste gutten jeg vet om!! Og mannen min. Han er den aller, aller beste. Og jeg vet der inni i hjertet mitt et sted, at jeg er god nok i massevis. Stilig eller ikke!
Og selv om jeg en gang hadde en tanke om at jeg ALLTID skulle ha et fint og passende bilde med til blogginnleggene mine, så hopper jeg over det i kveld. Husj.....bort med den "perfekte malen" jeg hadde om et blogginnlegg!