Selv om jeg absulutt ikke har tid til å skrive nå, så må jeg bare få ned noen av tankene mine. Og få en liten pause før jeg setter igang med mer rydding. I morra kommer fotografen for å ta bilder av huset vårt. Da skal det helst se best mulig ut her. Og det krever hardt arbeid. For oss har det nemlig innebært endel oppussing, blant annet to nye bad. Det har vært lange dager og sene kvelder, Fjordlands og kjøpepizza.... men nå nærmer vi oss målet.
I dag var det ene badet helt ferdig. Nydelige nye fliser, og ikke minst, jeg kunne dusje igjen, tilogmed i et rent og nyoppusset rom. Og det er så verdt det, å se at det blir så pent her. Og da tenkte jeg på livet mitt. På perioder som har vært tøffe og vanskelige å komme igjennom. En slags oppussing av meg.... For disse dagene har inneholdt mye. Det er ikke alltid det har gått som planlagt. Noen ganger har jeg vært kjempefrustret og tenkt "dette rekker vi aldri" (og det hadde vi ikke gjort heller, hvis ikke megler hadde ringt i går og utsatt det fra i dag til i morra). For lillegutt får tenner, og bilnøklene mine er vekk når jeg skal ut å handle det jeg trenger (de er fortsatt sporløst forsvunnet!). Og noen ganger har jeg noe dramatisk proklamert at "nå orker jeg ikke mer!".
Og slik har det vært i "oppussingsperiodene" i livet mitt og. Jeg har klagd til Gud at alt skjer for sent. Jeg har grått og sagt at jeg ikke vil ha det sånn mer. Jeg opplevde å måtte slutte med det yrket jeg elsket, og nesten alle fritidsaktivitetene mine på grunn av slitasjegikt i kneet. Jeg var ung og sprek, og ante ikke hva jeg skulle gjøre nå. Hvem jeg var. Det ble en lang oppussingsperiode. Men akkurat som med huset vårt, så ble det bra til slutt. Gud ledet meg gjennom oppussingen, og jeg kunne gå videre som et helere menneske (men ikke med et helt kne...). Han vil fullføre den gode gjerningen Han har begynt i meg. Sannheten er at jeg ikke hadde truffet mannen min hvis ikke dette hadde skjedd (men det er en annen og lang historie). Guds timing var perfekt. Nå får vi håpe at vår timing og er perfekt, og at vi tross forviklinger blir ferige i tide!