onsdag 26. mai 2010

Oppussing



Selv om jeg absulutt ikke har tid til å skrive nå, så må jeg bare få ned noen av tankene mine. Og få en liten pause før jeg setter igang med mer rydding. I morra kommer fotografen for å ta bilder av huset vårt. Da skal det helst se best mulig ut her. Og det krever hardt arbeid. For oss har det nemlig innebært endel oppussing, blant annet to nye bad. Det har vært lange dager og sene kvelder, Fjordlands og kjøpepizza.... men nå nærmer vi oss målet.


I dag var det ene badet helt ferdig. Nydelige nye fliser, og ikke minst, jeg kunne dusje igjen, tilogmed i et rent og nyoppusset rom. Og det er så verdt det, å se at det blir så pent her. Og da tenkte jeg på livet mitt. På perioder som har vært tøffe og vanskelige å komme igjennom. En slags oppussing av meg.... For disse dagene har inneholdt mye. Det er ikke alltid det har gått som planlagt. Noen ganger har jeg vært kjempefrustret og tenkt "dette rekker vi aldri" (og det hadde vi ikke gjort heller, hvis ikke megler hadde ringt i går og utsatt det fra i dag til i morra). For lillegutt får tenner, og bilnøklene mine er vekk når jeg skal ut å handle det jeg trenger (de er fortsatt sporløst forsvunnet!). Og noen ganger har jeg noe dramatisk proklamert at "nå orker jeg ikke mer!".



Og slik har det vært i "oppussingsperiodene" i livet mitt og. Jeg har klagd til Gud at alt skjer for sent. Jeg har grått og sagt at jeg ikke vil ha det sånn mer. Jeg opplevde å måtte slutte med det yrket jeg elsket, og nesten alle fritidsaktivitetene mine på grunn av slitasjegikt i kneet. Jeg var ung og sprek, og ante ikke hva jeg skulle gjøre nå. Hvem jeg var. Det ble en lang oppussingsperiode. Men akkurat som med huset vårt, så ble det bra til slutt. Gud ledet meg gjennom oppussingen, og jeg kunne gå videre som et helere menneske (men ikke med et helt kne...). Han vil fullføre den gode gjerningen Han har begynt i meg. Sannheten er at jeg ikke hadde truffet mannen min hvis ikke dette hadde skjedd (men det er en annen og lang historie). Guds timing var perfekt. Nå får vi håpe at vår timing og er perfekt, og at vi tross forviklinger blir ferige i tide!

lørdag 22. mai 2010

Noen som vet bedre....


Små barn vil gjerne prøve seg frem og bestemme selv. Som en liten gutt som vil opp på toppen av den bratte bakken med sin nye sykkel og sette utfor. Og hjelmen vil han absoslutt ikke ha på. Han vil klare sjøl, og han vil NÅ! Og så sier mamma "nei". Og den lille gutten blir sinna. Og lei seg. Han skjønner ikke hvorfor han ikke kan. Han føler seg så klar for dette store eventyret. Men mammaen elsker den lille gutten for høyt til å la han gi seg ut på denne farefulle ferden. Og en dag vil han forstå dette. Og mange andre ting...

Jeg syntes dette er et vakkert bilde på Guds kjærlighet til oss. Hvorfor det ikke alltid oppleves som våre bønner blir hørt. Det kommer iallefall ikke et rungende "ja", som vi ønsket oss. Huset en trenger dukker for eksempel ikke opp. Men jeg sitter her mitt i maling, vaskefiller, flyttelass og annet kaos, og gleder meg til det kommer. For jeg har lært av erfaring at Han vet bedre enn meg hva vi trenger og når. Og selv om det kan være vanskelig å tro noen ganger, så kommer han ikke for sent. Så jeg vasker videre og er spent på fremtiden....

lørdag 15. mai 2010

Gressklipper i stua



Noen ganger møter en seg selv i døra.... Eller for å si det på en annen måte, får veldig god bruk for å det en har skrevet på sin egen blogg!

Vi oppgraderer huset før salg, har begynt å pakke litt, er uten vaskemaskin (dvs den står i ganga), har baderomsinnredning på loftstua og i ganga, og klesvask over alt. Jeg har til og med hatt en gressklipper i stua!!! (den måtte i følge min man lades, og siden ganga og boden for tiden er fullt opp med andre store saker og ting, så ble det stua). Det var da jeg lettere hysterisk gjentok "jeg kan ikke ha en gressklipper i stua!!!", "JEG KAN IKKE HA EN GRESSKLIPPER I STUA!!!!!!!!!"

Kjøkkenbenken er en blanding av det den skal være, kjøkkenbenk, og baderomshylle. Og verre skal det bli til uka!!!

Og i kveld har jeg spist ALT for mye av den nyyyydelige middagen mannen min lagde, og alt for mange Toffefee (og jeg er ikke ferdig enda...). Dongeribuksa måtte vike for pyjamasen for komforens skyld. Jepp, her er det bare å puste dypt inn og minne seg selv på alt det jeg har skrevet....

Det er godt nok. Det regner fint vårregn ute, jeg koser meg under teppet på sofaen, lillegutt sover, og gressklipperen er ute av stua. Det er litt slitsomme dager, godt å være liten jente litt innimellom. Godt å være litt god mot seg selv. Godt å huske på de nydelige hverdagsøyeblikkene som kom og gikk i dag. Lillegutt som viftet med 17 mai flagget sitt, froskost med te og aviser. Å sitte i byen å se på alle menneskene som gikk forbi. Ny god te, og ny T-skjorte. En fin dag, faktisk....


tirsdag 11. mai 2010

Flink pike


Er du flink pike???


"Ikke noe problem, det klarer jeg fint".
"Joda, jeg skal rekke det"
"Det var ikke så vanskelig det, kan gjøre det igjen"
"Så klart jeg kan hjelpe da!"
"Nye oppgave?. I morra? Har det jo litt travelt, men la meg se på det".
"Rakk du ikke det, jeg kan se på det jeg"

Har du noen gang løpt rundt som en jo-jo en time før besøk, og laget middag, mens kaka står i ovnen og du fortsatt er svett etter støvsugingen? Eller sittet på jobb og lurt på hvorfor i all verden du endte opp med alle de oppgavene, hvordan du kunne være så dum å si ja til alle. Men ikke tørre å si i fra? Har du stått foran speilet og pyntet deg, og lurt på hvordan du skal klare kvelden ute uten å sovne, mens sofaen roper fra stua? Har du skjemmes over støvet under bordet (som sees så mye bedre når du og gjestene leker på gulvet med barna, enn før da alle satt rimelig sivilisert i sofaen)?

Har du unnet deg mange gode kvelder på sofaen med boka, mens støvet får være i fred litt, uten dårlig samvittighet? Har du våget å si nei til nye arbeidsoppgaver, uten å føle at du ikke strekker til? Kan du ta i mot besøk, uten at det er strøkent i huset, og slappe av med det? Kan du si, "det syntes jeg var for tøfft, kan jeg slippe"? Eller "jeg klarer det ikke"? Kan du en gang innimellom være bitte, liten jente og vise det?

fredag 7. mai 2010

Øyeblikk


Mannen er ute i kveld, og lillegutt var endelig i seng. Jeg var klar for sofaen og boka mi. Så kom det litt lyder fra babycallen, så litt flere. Stille igjen...puh.....men, nei, økt aggrisivitet i kjeftingen fra loftet var ikke til å ta feil av. Her må mamma trå til. Og mamma kjenner en mistenkelig lukt på barnerommet. Så da ble det stellebord og bæsjebleie, og en alt for våken gutt. Tenkte på dette da jeg tok lillegutt opp av senga. Men da jeg fikk den lille varme kroppen inntil meg, og det lille hodet la seg inntil skuldra mi, da forsvant alle de tankene. Det var et nydelig øyeblikk. Et øyeblikk som rørte ved hjertet mitt.


Det er så lett å overse de gode, hjertevarme øyeblikkene i en travel hverdag. Disse fantastiske hverdagsgledene. Kom til å tenke på da jeg for et par kvelder siden satt i sofaen hos ei god venninne med en kopp te og pratet. Delte liv. Øyeblikk å ta med seg videre. Å varme seg på. Å sitte i solveggen i dag, mens lillegutt lekte ved siden av. Klemmen fra mannen når han kommer hjem fra jobb. Å sette blomster fra hagen på bordet. Å våkne opp til nok en dag med sol. Åh, det er så mange sånne øyeblikk. De gjør ikke så mye av seg. De roper ikke. De signaliserer ikke sin ankomst med stor ståhei. Men du som de varmer når de er der!!

søndag 2. mai 2010

prosjekt vår


Nå er det tid for vårrengjøring, og å gjøre kroppen klar til sommeren. Det har jeg lært i diverse blader jeg koste meg med på hytta. Det skal vist være veldig sunt med detox, for kroppen altså. Selv om det nesten mer høres ut som noe huset kunne trenge....


Var alene ute for å handle litt her en kveld. Sto inne i en butikk, og fikk øye på meg selv i et speil litt unna. Og så tenkte jeg, jeg ser jammen ikke så verst ut!!! Og smilte litt for meg selv. Vårprosjekt erklært vellykket.


"Heidis lille vårprosjekt" besto i 3 timer hos frisøren, ny bukse og ny nydelig cardigan med perleknapper (jeg har en forkjærlighet for fine knapper). Jeg er blondere enn på lenge (og fattigere..), ser slankere ut i mine nye bukser, og har mange dager med frisk luft, hvitveis og sjøluft bak meg. Jeg trenger ingen detox jeg!! Men som sagt, kanskje heller huset.


Men, huset er fylt med hvitveis og andre blomster, og sola skinner inn av åpne dører. Lillegutt er frisk, jeg elsker og er elsket. Huset mitt er et hjem, her lever vi tre i vår lille familie. Bedre kan ikke et hus ha det!