søndag 17. januar 2010

En søndagsmorra i januar


Lillegutt sover, og jeg har hatt god tid til å spise frokost og lese litt. Jeg leste fra boka "Men størst er kjærligheten" av Corrie ten Boom". Hun var litt av en dame, og alle bøkene jeg har lest av henne har gitt meg mye. Hun la virkelig livet sitt i Guds hender, og hun fikk oppleve utrolige ting. Kort fortalt skjulte hun og familien jøder i huset sitt i Nederland under krigen. De ble oppdaget, og hun, faren og søsteren ble fenslet, og senere sendt til konsentrasjonsleir. Både faren og søsteren døde. Da Corrie slapp ut begynte hun å reise rundt å evangelisere, og drive hjelpearbeid for krigsoffere, blant annet i Tyskland. Da var hun over 60 år!! Imponerende spør du meg!


Jeg har lyst til å dele noe hun sa til en rik amerikansk dame. Damen kom bort til Corrie etter et møte og ga henne penger til hjelpearbeidet i Europa. Så her er det:


"Gud ønsker ikke bare litt av pengene våre, Han ønsker å få hjertene våre. Fordi hans kjærlighet til oss er så stor, ønsker Han å eie oss helt. Den Herre Jesus vil at De skal komme til Ham med alle Deres bekymringer, alle Deres synder, all Deres uro for fortiden og frykt for fremtiden. Han sier: "Jeg vil gi dere hvile". Overlat til Han å styre livet deres. Så vil De forstå at Hans åk er lett, og Hans byrde er lett, da vil gleden fylle hjertet Deres, for det er Hans vilje "at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fulkommen" (joh 15,11)".


Denne damen snudde seg og gikk da Corrie hadde sagt dette. Jeg tror det er så lett å vende ryggen til dette, også for oss som tror. Det er så lett å se på Jesu invitasjon som et krav. Men det er ikke et krav. Det er et tilbud om hvile og glede. Det er fantastisk å oppleve det midt i alle utfordringene livet bringer. Jeg skal iallefall ta det med i min uke og mine utfordinger, og jeg kjenner at det gir meg fred i hjertet en søndagsmorra i januar...

torsdag 7. januar 2010

Vær vakker


Hva er vakkert? Hva er skjønnhet? Omgivelsene våre prøver stadig å fortelle oss hvordan vi kan se ut, de serverer oss et skjønnhetsideal rett i fleisen - ofte uten at vi er klar over det en gang. Jeg liker blader, men liker ikke alltid hva de gjør med meg. Jeg liker mote, men ikke at jeg noenganger føler meg som er flodhest etter å ha sett på motesidene. Jeg liker å føle meg fin, men liker og å gå hjemme i hjemmetøy og lukte gulp og spise en sjokolade til teen uten å få dårlig samvittighet.


Jeg så en artig dokumentar her en kveld. Det var en modell som gjerne ville være på forsiden av et magasin uten at de skulle fikse på bildet som ble tatt av henne. Det ble et nesten umulig prosjekt. Ingen ville gjøre det, og etter hvert ble hun selv i tvil om det var lurt. Hvordan ville hun reagere når hun så seg selv uretusjert (staves det sånn, forresten...??). Hun var smellvakker, men var alikevel usikker på seg selv. Rare greier. Til slutt fikk hun ønsket sitt oppfylt. Og hun ble kjempefornøyd. Det gikk faktisk godt an å se at bildet ikke var retusjert. Det var mer naturlig. Modellen var blitt menneskelig. Og reaksjonene var akkurat det, at alle bilder burde være slik - mer menneskelige. I denne dokumentaren intervjuet hun en tidligere redaktør av et dameblad som ønsket å ha "normale" (mer sånne som meg og deg!) modeller på forsiden av bladet sitt. Hun fikk medhold av leserne, men ikke av bransjen. Til slutt ga hun opp, og sluttet i jobben sin. Hun orket ikke være med på det mer. Modig dame!


Så over til oss, vi som ikke er på forsiden av motemagasiner. Tør vi å være fornøyde med oss selv? Tør vi ta et oppgjør med idealet som media fremstiller? Tør vi ta et oppgjør med myten om at et slankt, veltrent, velpleid ytre vitner om kontroll, vellykkethet og lykke? Tør vi, og kan vi, være vakre slik som vi er? Uten å sammenlikne oss med alle andre? Være vakre og glade i vår forskjellighet. Mangfold er vakkert. Glede er vakkert. Tro på seg selv er vakkert. Å føle seg vakker, gjør en vakker. Et tv-program jeg liker godt er "Hvordan like seg selv naken" (du får lov å le, mannen min gjør det hver gang jeg ser på det). Jeg syntes det er så gøy å se hva som skjer med et menneske når det skjønner at det er vakkert sånn som det er. Hvis ikke du har sett programmet, så går det ut på å få et menneske til å like seg selv slik som det er, uten slanking eller plastiske operasjoner. De får nytt tøy som fremhever det som er å fremheve, en time hos frisøren, blir sminket, og blir til slutt tatt bilde av naken. Nydelige, estetisk vakre bilder.


Så våg å føle deg vakker, så blir du vakker. Å være vakker er så mye mer enn det media fremstiller.