Lykke

Det er så lett å gå glipp av lykken i hverdagen. De gyldne stundene der en kjenner på gleden og takknemligheten over å ha det så uendelig godt. Stunder der kjærligheten til dem en elsker fyller hele hjertet og hele tilværelsen. Pusterom i hverdagen der en ligger i armkroken til verdens beste mann, eller koser seg med en kopp god te og hjemmebakte peppernøtter. Lykken er overalt: å ligge på gulvet med en smilende lillegutt, gi lillegutt mat og se det smilende ansiktet fult av grøt, å våkne opp til sol og frost på plenen, å høre det knitrer på peisen, å kjøpe julepresanger, kaffi på yndlingscafeen. Lykken er overalt, hvis vi bare tar oss tid til å oppleve den. Det er så lett å haste forbi i hverdagen. Det er så lett å ha fokus på alt det en skal gjøre og skulle ha gjort, kanskje spesiellt i denne førjulstiden. Men det går an å rette fokus mot gleden og takknemligheten. Og være LYKKELIG. Kanskje det er litt klisje det jeg har skrevet, men da vil jeg gjerne at livet mitt skal være en klisje. Jeg vil være mer lykkelig, og mindre alvorlig. Jeg vil slå et slag for gleden i hverdagen. Gleden mitt i alt det vi ikke rakk i dag, gleden midt i travelheten, gleden midt i trøttheten.

Noe vakkert....

Å stole på Gud.... Å stole på noen vil si å tro at de vil deg godt, at de holder de løftene de har gitt deg, at de har kontrollen. Det siste er utfordrene for meg. Jeg liker å ha kontrollen selv. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg visste at det jeg håper på og lengter etter kommer til å skje... Når jeg er inne på dette er det artig å tenke tilbake på hvordan livet mitt kunne ha vært hvis jeg alltid hadde fått det slik som jeg ville.

Jeg, med mitt begrensede perspektiv, har ønsket meg mye rart. Så når jeg sitter her, med verdens beste mann i stua ved siden av, verdens nydeligste gutt i senga si, da er jeg uendelig takknemlig for at jeg har en Far som er klokere enn meg. En som ser hva som er til det beste for meg. Jeg har grått endel tårer i mitt liv fordi jeg ikke har fått det som jeg ville det akkurat da. Og i ettertid vært enormt takknemlig for at jeg ikke fikk det slik. Takknemlig for at det finns en som har mer peiling enn meg.

Jeg klarer fortsatt å bruke verdifull tid på å bekymre meg for fremtiden. Det er da jeg må minne meg på å se tilbake. Se sporene av en god Gud i livet mitt. Gud er overraskelsenes Gud. Han kan gi oss mer enn vi forventer, men ikke alltid det vi forventer, og når vi forventer det. Det har jeg fått oppleve. Så kan jeg sitte her en desemberkveld og se på snøen og være takknemlig for det Han har gitt meg, spent på hva fremtiden vil bringe, og prøve å innse at jeg aldri har hatt, eller kommer til å få kontrollen. Jeg må gi kontrollen til Han som vet best, og tro at han skaper noe vakkert ut av livet mitt.